For monga, monga År sin gjik hanj seddan runt te Folk å jolp te, vår di hadde Brygg for ’inj. Der bode dænjgonginj på Vajdemanjagårinj i Östermarkersen tre Søskjen, som a der hed Âredes. Dær kom Pær ota, å enj Dâ, a hanj va dær, skujlle di så hâ Grönekål te Midda. Ajle longada di te de samma Fâd me dorra Hornsjer, å ajle slabbada di dyktit på Vænj jemm te Munj. — Pær slabbada mæst, kantro; mæn — hanj hadde kansje nok âu fåd en sprokken Sje. Så kom Flâuarna å vijlle âu hâ dorra Pârt å Kålinj, å di satte dom så i en Råz longs ime Slabbestænj. Der va monga Flâuer — å flest hos Pær. Nu ble di så enia om å slå te me dorra flâda Hånn å se, væm der fikje di mæste. Pær klârada saj stort. Hanj slo fæmtan i ett Slaw.
Sin skujlle di ud a Loinj å sawa Middessæwn, å hær va’d ju âu Pær, kantro, a der snark varst, sa di anre mæst måtte liggja vâgena hela Tiden. Di fikj så Lyst te å hojlla lid Sjâu me’nj å tâu enj Bidda Krid å skrev’inj på Ryggjinj: »Fæmtan i ett Slaw.«
Då di så hadde Middessæwninj tânj, skujlle Pær a Skâuinj å skâua, å dær kom så dænj ryska Kjajsarinj frå Paris gånes. Hanj læzer på Pærsa Ryggj å tænjkjer: »Dær e dænj Manj, a jâ hâr Brygg for,« å går så læje hænn te Pær å sporr ’inj, om hanj inte kunje villa hâ Plâs hos ’inj å gjorra Ænna på enj Enjörninj — et fârlia stort å styjt Krajtur, som løvver i hansa Skâu å dânkar ajle, som komma dær.
De syntes Pær, a de kunje varra majed plaserlit, å hanj reste så me å ble strajs sænder ud a Skâuinj, å ikkje rappere va hanj dærud komminj, forrinj a dætta stora Krajturastommened te Enjörninj kom farenes som en Lyna for å borra sitt Horn i ’inj. Mæn så hâuse, a Enjörninj ænj løvv, å så forgryster, a Pær ænj va, fikj hanj livæll spot saj bâg om et Træ, å ded röj så Enjörninj læje på å borrada sitt Horn dorks igjennem. Der va ikkje Snak om å trækkja’d ud ijænn, sa nu hadde Pær gott å gjorra for å få’nj dânkader.
Monga Manuter tâu ’ed hannem inte å flå Sjinjed å’nj, å de stæjllde hanj så op te Kjajsarinj me, for a hanj kunje se, a de va sânt. Å di saja, a Kjajsarinj ska varra nâd så urimelia glâr blenj, sa hanj va’nte værkan knevvinj æjlle karrier me Betalninjen.