På Tornagårijn i Pærskersen bode i gamla Dâ ejn Majn, som hed Bonavedde. Hajn hadde dæjn Ævnan, a hajn kujnne se di Unjnnejordiske. Der va ju så folt å Ujnnejordiska forra i Tien. Nu te Dâs ses di aldri, men i Stâjn for ser ijn des flera Overjordiska.
Dæjn Nådegauan å kujnna se Ujnnejordiska, hadde Bonavedde arrad ætte sin Moer. For hans Moer, ded va en Havkonna æjlle Havfru, di kajla nu te Dâs: sødden et Spetakkel me Kvijnfolkakrop a Fiskarompa, Ni vedd. Bonaveddes Fâr, som âu bode på Tornagårijn, hadde ejn Gång nera i Havbårn troffed sødden en Havkonna å strajs lajt saj i ed me na. Å Åred ætte, då hajn ijæn kom ner te Strân, va Havkonnan der lie på Plættijn å flide hannem ejn Horra. De va dæjna Horrijn, som di kalte Bonavedde, å som sin arrada Tornagårijn.
De va nu ijkkje nok me ded, a Bonavedde kujnne se di Ujnnejordiske, sæl om ijnnijn ajn kujnne se dom, men hajn hadde nu âu sødden en forpinenes Lyst te å agga dom. Å derfor så ble di ju hævngjerrua, for hva de saj angår e di semæjnn lisom anra Mæjnnesker.
Om Bonavedde å di Ujnnejordiske fortælles der många Sannsâger å Pasâsiker.
1.